top of page

John Hauge

her er det mye tekst, så jeg håper du har god tid

Innflytteren i gjengen

Jeg skal selvfølgelig ikke ta hele historien, men interessen for å skape innhold går helt tilbake til 12-års alderen. Da stor min barndomsvenn Thommas og jeg å gjorde

"trick-shots" på kunstgressbanen på Stord. 

Bak oss sto kameraet på tripod, det røde lyset på skjermen og med minnebrikke plass til tusenvis av skudd. Jeg er glad disse filmene er borte vekk, men gleden av å lage en form for underholdning er fortsatt like stort.

Hele mitt voksne liv har blitt tilbrakt i treningsbransjen, som både resepsjonist, gruppeinstruktør og personlig trener. 

Jeg har til alle tider i arbeidslivet vært omringet av folk, og stort sett alt har handlet om å hjelpe folk til å lykkes med kombinasjonen av god helse og høy livsglede.

Å ha god nok helse til å oppleve alt det du ønsker, nyte all den gode maten du ønsker og ikke minst tilbringe kvalitetstid med de viktigste menneskene i livet ditt, er hva jeg kaller "fysisk handlingsfrihet". Og det er verdt å gå på trening for.

..tid med familien min

Dette er nok verken en overraskelse eller så originalt, men familietid er absolutt den beste måten å koble av fra jobb og omverden.

..hjemmekontor med hunden min

Min rastløshet går godt overens med Tio sin rastløshet, så vi er en god duo når mange timer på pcen skal logges. Hyppige pauser skaper høy konsentrasjon.

..studiotid med Lavterskel

De timene i uken vi møtes for å spille inn episoder er uten tvil enkelthendelsen jeg gleder meg mest til hver uke. Med tiden har vi gjort mer og mer ut av hver innspilling også, så disse gir evig med glede for meg.

..timene med matlaging

En annen måte for meg å koble av fra jobb er å lage mat. Da er det meg, en podkast og (som Hellstrøm ville sagt) gode råvarer. Tid vel brukt for både hodet og magen.

Hverdagens største gleder er uten tvil..

Og når startet jeg å like dette løpegreiene?

Løpeglede har siden jeg var ung vært et utopisk konsept. Noen kilometer på fotballbanen under kamper var ikke noe problem, men med én gang stoppeklokken kom opp på trening forsvant gleden raskt.

Det å løpe for å ha det kjekt, var aldri et tema. Det var alltid om å vinne, om en karakter, om en test, om et resultat. Og det gjøre terskelen for å trives forferdelig høy.

Det var ikke før jeg tok en 5 km joggetur i 6:00 tempo rundt Mosvatnet med Åsmund, at jeg oppdaget gleden med løping. 

Det å kunne si "var det alt?" etter en løpetur er en unik følelse, og noe som introduserer deg for faktumet at det går an å løpe uten å knuse seg fullstendig.

Dette gjelder naturligvis all trening, men det er ekstra mange av oss som bærer med oss den negative holdningen til løping fra ungdomstiden da noen tvang oss til å løpe. 

Når det er et valg, da blir plutselig ting så mye kjekkere.

Mine beste løpeopplevelser

01.

Stavanger Marathon 2021

Makan til mestringsfølelse. Jeg har snakket mye om denne dagen på podkasten, men det er nok så langt den største dagen i mitt liv. Opplevelsen av å krysse målstreken i mitt første maraton er noe jeg aldri vil glemme.

02.

PB Milå 2023

Dette har ikke hendt enda, men med hva som står på planen for både oss og arrangementet så er det liten tvil om at årets utgave av løpet på Randaberg kommer på en råsterk 2.plass.

03.

Randabergfjellet Opp 2023

Etter å ha gått hardt ut i alle mulige sosiale medier og nettaviser om seier i HOKA-bakken, underpresterte jeg da det gjalt så mest. Jeg hadde det visst bare i kjeften. Men til tross var det en enestående dag og fantastisk stemning rundt arrangementet.

Hva gir trening meg?

Jeg er ikke en som elsker hver økt. Eller later som det på sosiale medier. Det er selvfølgelig alltid aspekter av en økt jeg liker, men en fanatiker er jeg ikke. 

Oppsummert (for nå har du lest vel mye):


🔋 Jakten på endorfiner og mestringsfølelse. Hvordan det påvirker humør og arbeidsvilje er fascinerende, og naturligvis svært nyttig i hverdagen.


🕺🏼 Jeg ønsker å være en energisk, kreativ, engasjert, smilende og kjærlig type. Og uten treningen og bevegelsen så blir det en vesentlig vanskeligere oppgave. 

🏔️ Hva all den treningen jeg gjør muliggjør for meg. Jeg kan oppriktig si at helsen min ikke stopper meg fra å gjøre noe som helst. Fysisk handlingsfrihet. Muligheten til å nyte alle aspekter av livet.

 

Det er helse for meg.

Men hvorfor skal folk høre på meg egentlig?

Utenom den grasiøse bergensdialekten, så føler jeg selv at jeg sier mye klokt.

Alt kan naturligvis diskuteres, men kombinasjonen av alt jeg har lært, alt jeg har praktisert, alt jeg har erfart og alt jeg har feilet gjør meg kvalifisert til det vi snakker om på podkasten.

Ikke spør meg om regnskap, politikk eller spør meg om å huske å vanne blomster, men fysisk og psykisk helse føler jeg meg ganske trygg på.

Jobben jeg har hatt som personlig trener har gitt meg muligheten til å jobbe én til én med ufattelig mange unike mennesker, og jeg har lært bedre enn de fleste hvor enkelt man må gjøre ting for seg selv for å lykkes.

Lave forventninger, god tålmodighet og samle på seire. En god oppskrift på suksess.

Ikke den største influenceren på Instagram, men en ærlig blanding av hendelser fra podkasten og noe fra livet som hunde-pappa og stallgutt.

Når det jogges skal det logges, og dokumenteres. Strava er både treninglogg og dagbok i min verden. En finfin måte å underholde, dele og kommunisere med folk med samme interesser.

Mail på telefonen har jeg ikke, men du får tak i meg her når jeg er pålogget jobb. Henvendelser som krever lengre tekster er å foretrekke på mail, men ikke la det stoppe deg fra å sende meg melding andre steder.

Du kan følge/kontakte meg her

Behovet får å bli hørt kan nok mine foreldre skrive under på at har vært der siden jeg var liten.

Men behovet for å ta vare på eller hjelpe andre, har heldigvis også vært like mye tilstede.

 

Og det er vel kombinasjonen av dette podkasten Lavterskel er bygget på.

bottom of page